Foto er kun for illustrasjon.
Jeg må bare si det: Jeg synes det er litt trist hvor dyrt strikkegarn har blitt. Strikking har alltid vært en kilde til glede for meg – en kreativ utfoldelse, en måte å skape noe unikt med egne hender, og ikke minst en kilde til ro i en ellers hektisk hverdag. Men de siste årene har jeg merket at garnprisene har skutt i været, og det gjør noe med hele opplevelsen.

Før kunne jeg gå inn i en garnbutikk og plukke ut nydelig ull uten å tenke altfor mye på prislappen. Nå føles det nesten som en luksus å kjøpe nytt garn til et prosjekt, spesielt hvis jeg vil ha kvalitet. Jeg forstår jo at produksjonskostnader har økt, og at håndverk skal verdsettes – men likevel er det sårt at en så jordnær og tradisjonsrik hobby blir mindre tilgjengelig for folk flest.

Jeg har begynt å dykke mer ned i garnlageret mitt og prøve å bruke det jeg har. Det er jo fint på sin måte, men det er ikke alltid at restegarnet passer til det jeg ønsker å lage. Og så er det den følelsen av å finne det perfekte garnet til et mønster – den gleden er vanskelig å erstatte med bare "bruk det du har"-mentaliteten.

Kanskje løsningen er å bli flinkere til å bytte garn med andre strikkere? Eller å utforske alternative garnkilder? Kanskje det til og med er på tide å tenke mer på å resirkulere garn fra gamle plagg?

Jeg vet i hvert fall én ting: Uansett hvor dyrt garnet blir, kommer jeg aldri til å slutte å strikke. Men jeg skulle ønske at det ikke føltes som en luksus å gjøre det.

Hva tenker du? Har du også merket prisøkningen, og har du funnet noen smarte løsninger?